Anbefalast eller slaktast

SKAM
Skam er en dramaserie som går på NRKP3 nett-tv. Den handler om Eva, en jente født i 1999, som går på Hartvig Nissen skole i Oslo. Serien ble utgitt i september, så den er relativt ny. Sesong 1 er nå ferdig, og sesong 2 kommer ikke før i februar, hvor en av bestevennen til Eva, Noora, er hovedrollen. Skam er en dramaserie, som handler om intriger rundt det å være ungdom i dag. For mange av dagens ungdom, er intrigene i denne serien noe mange kan kjenne seg igjen i.

Eva starter på videregående uten særlig med venner. Hun bor alene med moren sin, og har en kjæreste som heter Jonas. Hun og Jonas er svært glad i hverandre, men gjennom sesongen blir de sakte men sikkert dratt fra hverandre, gjennom mye drama. Eva får seg nye venner, og disse jentene lager en "buss" sammen, og gjør seg klar for russetiden. I et sterkt håp om å bli invitert på vors til Penetrators-gutta, legger de slagplaner for hvordan de skal få dette til. Det er også mye intriger innad i jentegjengen. Alle har hemmeligheter, som før eller siden blir avslørt og skaper mye drama. Evas ex-bestevennninne går på samme skole, og dette skaper også mye drama.

Jeg vil anbefale Skam, fordi jeg tror mange vil kjenne seg igjen i dramaet som foregår i serien. Den baserer seg på ungdommen, med mye humor. De har fanget opp essensen av ungdommens liv i dag, og gjort det veldig realistisk. De har vært veldig flinke til å tilpasse seg vår målgruppe.

JEG GIR DEN EN.........

5

 Snarvei

Nyromantikken & tidlig modernisme

I litteraturhistorien blir 1890-årene gjerne kalt for nyromantikken. En del diktere på denne tiden tok et oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. Etter noen tiår med problemorientert diktning og samfunnskritikk ville forfatterne nå skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Nyromantikken innebar også en fornyelse for poesien, som under realismen og naturalismen hadde gjort lite av seg. Flere av de viktigste nyromantikerne i Norge viser tydelige tegn på denne livsfølelsen. Det er derfor umulig å si at 1890-årene var modernismens første fase i norsk litteratur. Nå skal jeg gå nærmere inn på en av modersmens populære forfattere i Norge, nemlig Knut Hamsun.

Årsaken til at forfattere og kunstnere begynte å bryte med den tradisjonelle formen rundt 1890 årene kom som en reaksjon på pessimismen og skepsisen de så ovenfor samfunnsutviklingen. Verkene er preget av angstfulle, fremmedgjorte og hjemløse mennesker. Forfatterne og kunstnerne følte at de levde i en kaotisk verden og ville vise frem dette i verkene sine. For å skildre dette på en best mulig måte begynte de å bryte med tradisjonell form.

Knut Hamsun var en norsk forfatter som ble født 4 august 1859 i Vågå/Lom og døde 19 februar 1959 på Nørholm. Han regnes som en av Norges største forfattere, og ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Mange mener at han er opphavet til den moderne roman. Hans mange litterære verk strekker seg over mer enn 70 år og er derfor svært variert i form, tema og miljø og tilhører opptil flere litterære epoker. Hamsuns gjennombruddsroman heter Sult og ble utgitt i 1890.

Hamsuns mest kjente verk fra 1890 årene Sult, Pan, Victoria og Mysterier regnes for å tilhøre den litterære epoken nyromantikken i Norge. Årsaken til dette er at de inneholder mye skildring av sinnsstemninger og det ubeviste sjeleliv. De inneholder en rekke trekk som er svært typisk for perioden nyromantikken som mye natur og følelsesskildringer. Verkene protesterte mot realismen da de skildret mennesket fanget i et moderne samfunn. Han beskriver spesielt kjærligheten i boken Victoria, og naturen i boken Pan.

Romanen Sult var som nevnt Knut Hamsuns gjennombruddsroman og ble utgitt i 1890. Sult er skrevet i jeg-form, og oppfattes gjerne som delvis selvbiografisk. Den handler om en fattig og ukjent ung mann bosatt i Kristiania som prøver å tjene til livets opphold som forfatter. Han har lite penger til mat og lever konstant på sultegrensen. Han beskriver i stole deler av boken sinnslivet til karakteren i boken som er preget av store psykiske svingninger. Vi følger også hovedkarakteren i en forelskelse på en jente som han for seg selv kaller ved navnet ”Yalajali”. Boken handler om hans stemningsliv, fantasier og refleksjoner.

I Sult ser vi hovedpersonens tydelige angst og skepsis. Modernismen er en epoke som legger vekt på kaos og meningsløshet, noe vi tydelig ser på livet til hovedpersonen i denne romanen. Vi ser også tydelig inn i følelseslivet til hovedpersonen noe som er et typisk modernistisk trekk.

Knut Hamsund - intervju m/ NRK

Sværmere - Knut Hamsund

Sværmere er en bok skrevet av Knut Hamsund i 1904. Handlingen utspiller seg på et lite handelssted i Nordland. I starten av boken får leseren høre om den nytilsatte presten på Rosengård og hans kone. Det sies i bygda at disse er meget velstående, hvilket ikke er tilfellet.

Senere i handlingen mæter vi den velstående handelsmannen Mack. Han blir behandlet som en av de viktigste personene i området grunnet hans vellykkede fiske-limsfabrikk. Ove Rolandsen er en annen person vi møter i boken, han er bygdas bråkmaker. Men allikvell har han oppfunnet et bedre fiskelim enn Mack sitt, men han mangler kapitalet til det.

En natt skjer det innbrudd hos Mack, og det blir stjålet to hunder riksdaler. Mack sender ut melding om belønning, og Rolandsen tar på seg skylden.


Vi møter flere personer i handlingen, blant annet Mack, en velstående handelsmann. Han er ordfører, og den rikeste mannen i bygda. Han har en datter ved navn Elise og en sønn ved navn Fredrik.

Ove Rolandsen er som sagt bygdas bråkmaker, og han sloss, drikker og flørter hensynsløst. Han er gift med Marie Van Loos, og jobber som telegrafist. Forlovelsen hans med van Loos varer ikke lenge.

Elise Mack er datteren til ordfører Mack. Rolandsen fridde til Elise før han fridde til van Loos, men hun avviste han. .

Presten i bygda er en yngre mann, som fremstår som rik, men klærne hans tyder på noe annet.

Prestefruen kommer fra en rik familie, og er dermed opptatt av å fremstå slik. Det viser seg at de ikke har så mye penger som de vil ha det til at folk skal tro.

Enok er en døv fiskemann, og blir utover i boken ansatt av presten.

Marie von Loos var hollandsk, og snakket bergensk. Hun var gift med Rolandsen en kort periode.

Klokkerdottera Olga var en vakker pike. Hun hadde dårlig råd, og slitte klær. Hun var frisør.

Litterært Program

De siste ukene har vi jobbet med et litterært program i norsken. Vi har blitt delt inn i grupper på fire, og blitt tildelt et tema hver. Min gruppe fikk tildelt temaet; kjærlighet, noe som var midt i blinken. Vår første arbeidstime med prosjektet, var jeg bortreist, men gruppen min jobbet veldig bra til tross for manglende medlemmer. Det ble bestemt at vi skulle lage en film, og med dette trengte vi et manus. Vi jobbet med manuset til filmen i ca. 2 uker, før vi brukte den siste uken på å filme. Vi tok oss god tid, og alle på gruppen samarbeidet veldig godt og alle hjalp til like mye. Jeg redigerte klippene våre sammen til en 12 minutters lang film, som vi skulle vise foran klassen. Filmen inneholdt refleksjoner av de ulike bøkene, "Jonas", "Gift" og "Kompani Orheim". Temaet kjærlighet ble knyttet opp til bøkene, og jeg mener vi fikk vist dette på en grei måte i filmen.

For å engasjere klassen under fremføringen, hadde vi forberedt en kahoot som hele klassen skulle delta på. Kahooten inneholdt spørsmål som var relatert til filmen vi hadde vist.

Dette gruppeprosjektet var en veldig gøy måte å samarbeide på, og jeg syntes sluttresultatet ble bra. Gruppen samarbeidet godt, og vi hadde god kommunikasjon i løpet av hele prosjektet.

Litterært Program 2015

Vi har blitt tildelt et litterær program som skal inneholde følgende tekster; Gift (Alexander Kielland, 1883) og Jonas (Jens Bjørneboe, 1955).

Gift er et prakteksempel på realismen og dens litterære trekk. I denne boken går Kielland i mot skolesystemet, og da særlig latinskolen.

Jonas er også en bok som omhandler skolesystemet. Han setter spørsmåltegn ved den pedagogiske kompetansen i den norske skolen.

Norge Rundt 1800-Tallet

Norge var rundt 1800-tallet et land uten å være en nasjon og uten å være en stat. Helt til 1814 var vi i union med Danmark, før vi ble overgitt til Sverige. I 1814 fikk vi vår egen grunnlov, men med felles konge som svenskene, Karl I. Jakten på den norske egenarten begynte for fullt.

Norge ble i 1814 både en selvstendig stat og nasjon. Innenrikspolitikken styrte vi selv, men folkestyre hadde vi ikke. Norge var en embetsmannsstat styrt av ca. 2000 embetsmenn fram  til parlamentarismen i 1884. Første halvdel av 1800-tallet utmerket seg ved en ny bevissthet om at Norge hadde en rik kulturstat, særlig blant bøndene på bygdene. Dette var en kulturskatt som de øvre sosiale lagene, samfunnseliten, visste lite om. Det ble skapt en ny kultur av forfattere, musikere og malere som var inspirert av norsk natur og norsk historie. Kunstnere lette etter den norske egenarten og den norske nasjonalkarakteren og fant den. I perioden etter 1814 vokste det fram en norsk offentlighet som bandt sammen landet på forskjellige måter, og som ga kraft til norsk identitet og forestillinger om det norske. Kontakten med europeiske stater og storbyer inspirerte kunstnere og politikere til å modernisere universet. I tiårene som fulgte framover skjedde det etableringer av flere institusjoner, for eksempel Norges Bank i 1916. Vi fikk aviser, og det ble utgitt mange blader og tidsskrifter. 

Ordet ”nasjon” er en betegnelse på folket som deler et kulturfellesskap, mens begrepet ”stat” betyr et geografisk område som er styrt av en sentralmakt.

Kommunikasjon og informasjon var viktige ledd i nasjonsbyggingen. Da måtte en også gjøre noe med leseevnen til folk. Rundt 1840 var det ca. 20% av befolkningen som kunne lese. Skolegangen var en form for undervisning et par uker i året. I 1860 kom det derfor faste skolehus, og noen tiår senere fikk alle rett til skolegang uavhengig av klasse eller sosial status. Samtidig ble det satt i gang et storstilt arbeid med å binde landet sammen med veier, jernbane, telegraf og dampskipsruter.

Det var ikke full enighet blant alle om hvordan norsk identitet skulle bygges opp. Den største uenigheten oppsto mellom to diktere og samfunnsdebattanter: Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven.

Norge har i tillegg på drøyt 50 år blitt et av verdens rikeste land, ved hjelp av oljen. Feiringen av nasjonaldagen 17.mai, dagen vi fikk vår egen grunnlov, er kjent langt utenfor Norges grenser.   

Eventyr - sjanger og sjangertrekk

Vi deler eventyr inn i tre hoveddsjangrer:

Egentlige eventyr er den største gruppen eventyr. De rommer gjerne flere episoder og forteller lange historier. Et eksempel er "Presten og Klokkeren".
En undersjanger av egentlige eventyr er undereventyr, som handler om overnaturlige makter som troll og vetter. Novelleeventyr er en annen undersjanger, men handler derimot ikke om overnaturlige fenomener.

Dyreeventyr er korte eventyr, som handler om dyr som har blitt tildelt menneskelige egenskaper. Et eksempel er "Bjørnen og Reven".

Skjemteeventyr er eventyr som gjør narr av menneskelige egenskaper eller personer som gjerne er ledende i lokalmiljøet sitt. Et eksempel på et slikt eventyr er "Mannen som Skulle Stelle Hjemme" Erotiske eventyr er en undersjanger, og har et erotisk eller pornografisk innhold.