Norge Rundt 1800-Tallet

Norge var rundt 1800-tallet et land uten å være en nasjon og uten å være en stat. Helt til 1814 var vi i union med Danmark, før vi ble overgitt til Sverige. I 1814 fikk vi vår egen grunnlov, men med felles konge som svenskene, Karl I. Jakten på den norske egenarten begynte for fullt.

Norge ble i 1814 både en selvstendig stat og nasjon. Innenrikspolitikken styrte vi selv, men folkestyre hadde vi ikke. Norge var en embetsmannsstat styrt av ca. 2000 embetsmenn fram  til parlamentarismen i 1884. Første halvdel av 1800-tallet utmerket seg ved en ny bevissthet om at Norge hadde en rik kulturstat, særlig blant bøndene på bygdene. Dette var en kulturskatt som de øvre sosiale lagene, samfunnseliten, visste lite om. Det ble skapt en ny kultur av forfattere, musikere og malere som var inspirert av norsk natur og norsk historie. Kunstnere lette etter den norske egenarten og den norske nasjonalkarakteren og fant den. I perioden etter 1814 vokste det fram en norsk offentlighet som bandt sammen landet på forskjellige måter, og som ga kraft til norsk identitet og forestillinger om det norske. Kontakten med europeiske stater og storbyer inspirerte kunstnere og politikere til å modernisere universet. I tiårene som fulgte framover skjedde det etableringer av flere institusjoner, for eksempel Norges Bank i 1916. Vi fikk aviser, og det ble utgitt mange blader og tidsskrifter. 

Ordet ”nasjon” er en betegnelse på folket som deler et kulturfellesskap, mens begrepet ”stat” betyr et geografisk område som er styrt av en sentralmakt.

Kommunikasjon og informasjon var viktige ledd i nasjonsbyggingen. Da måtte en også gjøre noe med leseevnen til folk. Rundt 1840 var det ca. 20% av befolkningen som kunne lese. Skolegangen var en form for undervisning et par uker i året. I 1860 kom det derfor faste skolehus, og noen tiår senere fikk alle rett til skolegang uavhengig av klasse eller sosial status. Samtidig ble det satt i gang et storstilt arbeid med å binde landet sammen med veier, jernbane, telegraf og dampskipsruter.

Det var ikke full enighet blant alle om hvordan norsk identitet skulle bygges opp. Den største uenigheten oppsto mellom to diktere og samfunnsdebattanter: Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven.

Norge har i tillegg på drøyt 50 år blitt et av verdens rikeste land, ved hjelp av oljen. Feiringen av nasjonaldagen 17.mai, dagen vi fikk vår egen grunnlov, er kjent langt utenfor Norges grenser.