Islendingesagaene

- Et bilde fra et bind av Egils saga

Islendingesagaene er episke fortellinger skrevet omkring 870-1030-tallet av ukjente forfattere. Handlingen foregår i landnåmstiden, som var tiden da den første bosettingen av nordmenn på Island skjedde. Det er omkring 30-45 bevarte sagaer den dag i dag, og er i følge den svenske filologen Peter Hallberg (1916-1995) de eneste Nordiske samlede og originale bidragene til verdenslitteraturen. Hovedtemaet i sagaene er konflikt og strid, som kommer som følger av temaene kjærlighet og ære.

Oppbyggingen av sagaene er slik: 

I fortellingene blir vi i begynnelsen informert om personenes slektsskapsforhold, og utspiller seg deretter til en konflikt, hvor som regel klimakset innebærer at helten liker en sjebnesvangert død. Fortellingene er skrevet i 3.person, hvor fortelleren er totalt fraværende. Handlingen foregår som regel på Island, men også i Sverige, Danmark, England, Grønnland, Norge og Vinland. Sagaene er skrevet kronologisk En novelle utspiller seg som regel på én konflikt, mens islendingesagaene ofte inneholder flere konflikter.

Temaene i sagaene er ofte ære, makt, kjærlighet, familie, liv og død. Et typisk særtrekk er at de er skrevet i strengt kronologisk rekkefølge, uten frampek og tilbakeblikk. Stilen karakteriseren som "naken" ettersom den setter verbene i sentrum, og gir effektiv referat av handlingen uten adjektiv. Den betegnes også ofte som ordknapp, ettersom de som regel består av korte setninger.